-
1 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
2 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
3 fellow
'feləu 1. noun1) (a man: He's quite a nice fellow but I don't like him.) fyr, kar2) ((often as part of a word) a companion and equal: She is playing with her schoolfellows.) venn, kamerat, kollega3) (a member of certain academic societies; a member of the governing body or teaching staff of a college.) (styre)medlem; stipendiat; universitetslektor2. adjective(belonging to the same group, country etc: a fellow student; a fellow music-lover.) med-, sam-, -kamerat- fellow-feelingfyr--------kar--------medlem--------stipendiatsubst. \/ˈfeləʊ\/, \/ˈfelə\/ eller fella1) ( hverdagslig) fyr, kar, gutt, mann• this fellow Jones \/ this Jones fellow• what a fellow!2) menneske• what sort of a fellow are you?3) (amer., hverdagslig) dings, sak, greie• see all those little fellows? They're supposed to go in this slot here4) ( vanlig flertall) kamerater, kolleger, følgesvenner, likemennhan ble skilt fra sitt selskap \/ dem han var sammen med5) medmenneske6) medlem7) ( universitet) forklaring: medlem av styret på et college eller universitet8) forskningsstipendiat, (innehaver av et stipendium for vitenskapelige studier9) ( gammeldags) make, kjærestegutten \/ kjæresten hennes10) motstykke, pendantdisse hanskene er ikke like \/ hører ikke sammen• what is a fellow to do? thefellow ( nedsettende) fyren, hanfellow actor medspiller skuespillerkollegafellow applicant eller fellow candidate annen søker, motkandidatfellow author forfatterkollegafellow being eller fellow creature medmenneske, medskapningfellow believer trosfellefellow Christian medkristenfellow citizen eller fellow countryman medborger, landsmannfellow commoner forklaring: student som har rett til å spise ved samme bord som et styremedlem (ved visse colleger\/universiteter)fellow partisan partifelle, meningsfellefellow poet dikterbror, dikterkollegafellows in crime medskyldigefellows in misfortune lidelsesfellerfellow sufferer lidelsesfellefellow traveller reisekamerat, reisefelle ( politikk) medløper, sympatisørfellow worker arbeidskamerat, kollegalittle fellow guttunge, liten krabatmy dear fellow! kjære deg!poor fellow! stakkars fyr!, stakkars!• what's a poor fellow to do?a queer fellow en raring, en eiendommelig fyrunlucky fellow ulykkesfuglwell, fellow me lad! nå, unge mann! -
4 dog
doɡ 1. noun(a domestic, meat-eating animal related to the wolf and fox.) hund2. adjective((usually of members of the dog family) male: a dog-fox.) hann-(hund)3. verb(to follow closely as a dog does: She dogged his footsteps.) følge skritt for skritt, forfølge- dogged- doggedly
- doggedness
- dog-biscuit
- dog collar
- dog-eared
- dog-tired
- a dog's life
- go to the dogs
- in the doghouse
- not a dog's chancebikkje--------hundIsubst. \/dɒɡ\/1) hund2) ( zoologi) hann (av rev, ulv, e.l.)3) ( hverdagslig) fyr, kar, mann4) ( også fire dog) ildbukk, kaminstativ (til brensel i kamin)5) ( teknikk) medbringer (verktøy til fastspenning), krampe, klammer, hake, klo6) ( slang) telefon7) (amer., slang) skrap, skrammel, skrot8) (amer., slang) miss, fiasko9) (amer., slang) slendrian, slubbertbe a case of dog eat dog være alles krig mot alledirty dog slyngel, slubberta dog in the manger forklaring: en person som ikke (engang) unner andre det han selv ikke har bruk fordogs (amer., slang) undersåtter (dvs. føtter)jeg har ikke sett deg på mange herrens år \/ jeg har ikke sett deg på evigheterdressed\/done up like a dog's dinner ( slang) staset opp som et juletreevery dog has his day før eller siden smiler lykken til allefight dogs sette hunder opp mot hverandregay dog glad laks, levemanngive a dog a bad name (and hang him) har man først fått dårlig ord på seg, er man stemplet for godtgo to see a man about a dog ( hverdagslig) gå på do (sagt av og om menn)go to the dogs gå i hundenegå den veien høna sparkerhelp a lame dog over a stile hjelpe noen i nødenlazy dog latsabblead a dog's life ( hverdagslig) leve et hundeliv, ha et helvetelead somebody a dog's life ( hverdagslig) gjøre livet surt for noenlet sleeping dogs lie vekk ikke den bjørn som sover (dvs. rør ikke opp i gamle stridsspørsmål)lucky dog heldiggris• you lucky dog!not (even) a dog's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke den minste sjanseput on (the) dog ( hverdagslig) gjøre seg viktig, briske segsly dog luring, filurtake a hair of the dog (that bit you) ( hverdagslig) med vondt skal vondt fordrives (spøkefullt om drink dagen derpå som kur mot tømmermenn)teach an old dog new tricks lære en gammel hund å sitte (dvs. få folk til å forandre seg)throw to the dogs ( hverdagslig) kaste (over bord), kassere, la gå i hundene, ofretreat somebody worse than a dog behandle noen som en hund, hundse noenturn dog on somebody (austr., slang) sladre på noen, angi noenIIverb \/dɒɡ\/1) følge etter, jage2) ( også overført) forfølge3) ( teknikk) gripe, holde fast, feste (med krampe e.l.)dog somebody eller dog somebody's steps følge noen hakk i hæl, være i hælene på noen -
5 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
6 fish
plurals; see fishfiskI1) fisk2) sjødyr3) ( hverdagslig) fyr, type4) fiskemat5) (sjøfart, slang) torpedo, ubåt6) (slang, kortspill) forklaring: inkompetent kortspiller som kan utnyttes7) ( slang) dollar8) fengselsfugl9) ( sjøfart) kipptaljeall is fish that comes to the net utnytte alt til sin fordelbe a big fish in a little pond være en stor stjerne i en liten verdencardinal fish forklaring: fisk i dyphavsåborfamilien, Apogonidaecry stinking fish vanære seg selv, nedvurdere seg selvdrink like a fish drikke som en svampfeed the fishes druknevære sjøsykfish or cut bait (amer.) gjør noe, eller kom deg unna• make up your mind whether to join us or not, fish or cut baitbestem deg for om du vil være med eller ikke, foreta deg noe, eller kom deg unnafish story (amer.) fiskerskrønelike a fish out of water som en fisk på land, ikke i sitt rette elementneither fish nor fowl eller neither fish, flesh, nor fowl (nor good red herring) verken fugl eller fiskan odd\/queer fish en underlig skrueother fish to fry viktigere saker å foreta seg, andre ting å gjøreplay a fish la en fisk slite seg ut på krokenpoor fish stakkars fyrthere are as good fish in the sea as ever came out of it eller there are plenty more fish in the sea det er mange fisk i havet, det er mer der det kommer fraIIverb \/fɪʃ\/1) fiske, fange, trekke opp (av vannet)2) fiske i3) ( overført) fiske etter4) ( sjøfart) laske5) ( elektronikk) trekkefish for fiske( overført) fiske etterfish in troubled water fiske i rørt vannfish out ( også fish up) fiske opp, trekke opp (av vannet) drive rovfiske, fiske tom (overført, også fish up) fiske opp, fiske frem, lokke fremfish the anchor ( sjøfart) kippe ankeret -
7 end
end 1. noun1) (the last or farthest part of the length of something: the house at the end of the road; both ends of the room; Put the tables end to end (= with the end of one touching the end of another); ( also adjective) We live in the end house.) ende, slutt, avslutning, endestykke2) (the finish or conclusion: the end of the week; The talks have come to an end; The affair is at an end; He is at the end of his strength; They fought bravely to the end; If she wins the prize we'll never hear the end of it (= she will often talk about it).) ende, avslutning, slutt3) (death: The soldiers met their end bravely.) endelikt, død4) (an aim: What end have you in view?) mål5) (a small piece left over: cigarette ends.) ende, stump2. verb(to bring or come to an end: The scheme ended in disaster; How does the play end?; How should I end (off) this letter?) ende, (av)slutte, opphøre- ending- endless
- at a loose end
- end up
- in the end
- make both ends meet
- make ends meet
- no end of
- no end
- on end
- put an end to
- the endende--------mål--------slutt--------slutteIsubst. \/end\/1) ende, utgang, slutt, endelikt, død, avslutning, opphør, siste (i en rad e.l.), ende-endevognen \/ den siste vognen2) ende, endestykke, stump, tamp3) mål, hensikt, formål, øyemedbe at an end være slutt, være til ende, være forbi, være over, være fullførtbe at an idle end være (arbeids)ledig, være ubeskjeftiget, være uvirksomat somebody's end borte hos noen• how is the weather at your end?at the end på slutten, ved enden\/avslutningenat the end of something i slutten av noe, etter noeat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, til sjuende og sist, til sluttat the further end ytterst, på den ytterste endenat the very end helt mot\/på sluttenbring to an end avslutte, få (en) slutt påchange ends ( sport) bytte banehalvdelcome to an end stoppe, stanse, slutte, opphøre, ta sluttcome to a sticky\/bad end få en tragisk avslutning, ende med en voldelig dødan end in itself et mål i seg selvthe end justifies the means hensikten helliger middeletthe end of somebody\/something slutten på noen\/noe• when the earthquake started, I thought that was the end of the ball gamethe end of the line\/road slutten (situasjon der alt håp er ute)end on med kortsiden fremend to end etter hverandre (uten mellomrom), ende mot ende, med kortsidene mot hverandrefrom end to end fra ende til annen, fra begynnelse til sluttgain\/attain\/achieve one's end(s) nå sitt målgo off the deep end ( hverdagslig) bli rasende\/hissig, gå fra konseptene, la sinnet løpe av med segin the end til slutt, til sjuende og sist, når alt kommer til alt• in the end, blood is thicker than waternår alt kommer til alt, er blod tykkere enn vannit's not (wouldn't be) the end of the world det er ingen katastrofe, det er ikke verdens undergangkeep one's end up ( hverdagslig) klare seg, hevde seg, holde standlike something no end ( hverdagslig) like noe veldig godtmake an end of something\/someone gjøre slutt på noe\/noen, ta livet av noe\/noenmake (both) ends meet få endene til å møtes, få pengene til å strekke tilbe nearing one's end ligge for dødennever hear the end of something komme til å høre noe lengedet vil du komme til å høre\/svi for lengeno end ( hverdagslig) svært, i høyeste gradhan er en alle tiders fyr\/karno end of something ( hverdagslig) forferdelig\/uendelig mye av noeon end på høykanti trekk, på radprivate ends private\/personlige interesserpublic ends offentlige interesserput an end to sette en stopper for, gjøre slutt på• he's the end!( hverdagslig) herlighan kommer til å ta livet av meg\/gjøre kål på megthere is an end to everything alt har en ende, alt tar slutt en gangthere is no end to det fins ingen grenser for, det er ingen ende påthere's an end of it! eller that's the end of it! dermed er saken avgjort!, dermed basta!think no end of oneself ( hverdagslig) ha høye tanker om seg selvto no end forgjevesto the bitter end til den bitre slutt, til det sisteto the ends of the earth til verdens\/jordens endeto this\/that end med det(te) som formål, i den(ne) hensiktwithout end endeløs, evig, grenseløs, uten endeIIverb \/end\/1) avslutte, ende, slutte, sette en stopper for, få en slutt på2) slutte, opphøre, ta slutt, avsluttes, endeall's well that ends well når enden er god, er allting godtend in ende medend (up) in smoke ( hverdagslig) gå opp i røykend up (by) doing something ende (opp) med å gjøre noeend up ende, havnehan havnet i fengsel til slutt, han endte i fengselthere the matter ends dermed basta -
8 bird
bə:d(a two-legged feathered creature, with a beak and two wings, with which most can fly: Kiwis and ostriches are birds which cannot fly.) fuglfugl--------jente--------pikesubst. \/bɜːd\/1) fugl2) ( jakt) fugl, vilt3) ( hverdagslig) (pussig) type, fyr, raring• she was a queer bird, they thought4) ( slang) jente, berte, ung dame, smårips5) ( slang) kjæreste, dame6) ( badminton) fjærball7) ( skyting) leirdue8) (britisk, slang) fengsela bird in the bush en eventualiteta bird in the hand et faktum, en realiteta bird in the hand is worth two in the bush en fugl i hånden er bedre enn ti på taketa little bird told me eller a little bird has it en liten fugl sang, ryktet forteller atbirds of a feather (folk) av samme ullabirds of a feather flock together like barn leker best, krake søker makebirds were tilting on the boughs ha slagsidedo bird sitte inne, soneearly bird morgenfuglgive somebody the bird ( slang) pipe ut noen avspise noen, gi noen sparkenhun ble pepet ut \/ hun fikk sparkenkill two birds with one stone slå to fluer i en smekkold bird gammel revpull the birds ha draget på damenestrictly for the birds helt uinteressant, for spesielt interessertethe bird is\/has flown (hverdagslig, også overført) fuglen har fløyetthe birds and the bees ( hverdagslig) blomster og bier ( overført) blomster og bier, hvordan barn blir tilthe early bird catches\/gets the worm morgenstund har gull i munn -
9 cat
kæt1) (a small, four-legged, fur-covered animal often kept as a pet: a Siamese cat.) katt2) (a large wild animal of the same family (eg tiger, lion etc): the big cats.) kattedyr•- catty- catcall
- catfish
- catgut
- catsuit
- cattail
- let the cat out of the bagkatt--------katteIsubst. \/kæt\/1) (om slekter og arter i kattefamilien, Felidae) kattedyr3) (nedsettende, om kvinne) katt(e), hunnkatt, marekatt, forbitret kvinnfolk4) (spesielt amer., hverdagslig) gutt, fyr5) ( sjøfart) katt6) dobbel trefotall cats are grey in the dark eller at night all cats are grey i mørket er alle katter gråcat and dog (som) hund og kattcat fight ( hverdagslig) katteslagsmål, slagsmål mellom kvinner• what are those fingernails good for besides cat fights?the cat is out of the bag hemmeligheten er avslørt, katten er ute av sekkenfight like cat and dog (hverdagslig, om to personer) krangle hele tiden, være i tottene på hverandre til stadighetfraidy cat ( barnespråk) reddhare, pyse• go ahead and jump, don't be such a fraidy catkom igjen og hopp, ikke vær en reddharehas the cat got your tongue? har du mistet taleevnen?, har du mistet mål og mæle?it's enough to make a cat laugh ( hverdagslig) det er til å le seg i hjel avit's raining cats and dogs eller it's coming down cats and dogs det pøsregner, det høljer (ned), det silregner, det øser ned, det styrtregnerit's the cat's pyjamas\/whiskers ( hverdagslig) det er helt supert, det er alle tiderslead a cat and dog life ( overført) leve sammen som hund og kattlet the cat out of the bag slippe katten ut av sekken, si for mye, forsnakke segbe like a cat on hot bricks eller be like a cat on a hot tin roof være rastløs, sitte på nåler, ha kvikksølv i blodet, gå som på glørlook like something the cat brought in ( hverdagslig) se helt elendig ut, se forpjusket utno room to swing a cat (in) eller not enough room to swing a cat ( hverdagslig) trangt om saligheten, trangt om plassen, lite armslagnot a cat in hell's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke en sjanseplay cat and mouse with ( overført) leke som katten med musenput the cat among the pigeons forårsake bråk og spetakkelsee which way the cat jumps eller wait for the cat to jump se hvilken vei vinden blåser, sitte på gjerdetthat cat won't jump! den går ikke!when the cat's away the mice will play når katten er borte danser musene på bordetIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig, forkortelse for caterpillar ( tractor) beltetraktorIIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catamaranIVsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catalytic converter, cat carVverb \/kæt\/1) ( sjøfart) kaste anker2) ( hverdagslig) spy, brekke seg, kaste opp -
10 geek
Isubst. \/ɡiːk\/ eller geke1) (amer., hverdagslig) ekling, ekkel fyr, dust, person som totalt mangler sosial intelligens• I don't want to go out with Martin, he's such a geekjeg har ikke lyst til å gå ut med Martin, han er en ordentlig dust2) (amer., hverdagslig) nerd, fagidiot, frik• all the computer geeks were gathered at lunchtime to look at the new programsIIsubst. \/ɡiːk\/(austr., hverdagslig) kikk, titthave a geek at ta en titt påIIIverb \/ɡiːk\/bare i uttrykkgeek out (amer., hverdagslig) pugge, lese (til en prøve e.l.)• I'm planning to geek out during the weekend, my exams begin on Mondayjeg har tenkt å pugge i helga, eksamen begynner på mandag -
11 laugh
1. verb(to make sounds with the voice in showing happiness, amusement, scorn etc: We laughed at the funny photographs; Children were laughing in the garden as they played.) le2. noun(an act or sound of laughing: He gave a laugh; a loud laugh.) latter(brøl)- laughably
- laughingly
- laughter
- laughing-stock
- laugh atle--------vitsIsubst. \/lɑːf\/1) latter, latterbrøldet var han som lo sist, latteren var på hans sidejeg har ledd av det mange ganger, det har gitt meg en god latter mange ganger2) lattervekkende person, lattervekkende gjenstand, lattervekkende begivenhet3) ( overført) vits, skøyerstrekvære til å le av, være latterligbreak into a laugh briste ut i latter, begynne å ledo something for a laugh gjøre noe på spøk, gjøre noe for moro skyldhave a good laugh (about) få seg en god latterhave the last laugh være den som ler sist, ta siste stikkjeg triumferte over ham, det var min tur til å lehave the laugh on one's side ha latteren på sin sidelaugh fit to kill ukontrollert latter, hysterisk latterraise a laugh fremkalle latter, vekke allmenn munterhetwith a laugh med et smil, med en latterIIverb \/lɑːf\/1) le• don't make me laugh!de hånlo av ham \/ de lo hånlig av ham2) ( overført) smile, le, stråle3) spøke, spøke medbe laughing ( hverdagslig) være fri for bekymringer, være sorgløsdon't make me laugh ( uttrykk for vantro) ikke få meg til å lehe laughs best who laughs last\/longest (ordspråk, også he who laughs best laughs last) den som ler sist ler bestlaugh about\/over le av, ha moro avlaugh at le av, ha moro av gjøre narr av, latterliggjøre ta lett pålaugh away\/off slå bort med en spøklaugh in somebody's face le noen rett opp i ansiktetlaugh like a drain ( hverdagslig) brøle av latter, gapskrattelaugh oneself helpless\/silly le seg fordervet, le seg i hjellaugh one's head off le seg i hjellaugh on the other side of one's face ( også laugh on the wrong side of one's mouth) miste lysten til å le, tørke av seg fliret, at pipen får en annen lyd• you'll laugh on the wrong side of your mouth when I catch the big fish!laugh outright le av full hals, gapskrattelaugh somebody down le ut noenlaugh somebody out of court le ut noenlaugh somebody to scorn ( litterært) hånle av noenlaugh up one's sleeve le innvendig, le i skjeggetmake somebody laugh få noen til å le -
12 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
13 duck
I verb1) (to push briefly under water: They splashed about, ducking each other in the pool.) dukke, gi en dukkert2) (to lower the head suddenly as if to avoid a blow: He ducked as the ball came at him.) bøye unnaII plurals - ducks, duck; noun1) (a kind of wild or domesticated water-bird with short legs and a broad flat beak.) and2) (a female duck. See also drake.) and3) (in cricket, a score of nil by a batsman: He was out for a duck.)•- ducklingandIsubst. \/dʌk\/1) ( fugl i familien Anatidae) and2) ( zoologi) forklaring: hunnen hos ender3) (hverdagslig, om person) goding, skatt, kjæreste4) ( cricket) null poeng5) dukkert, dykk6) ( i boksing) dukking7) (amer., slang) snurrig fyr, krabatbreak one's duck scoreduck's arse (om frisyre, slang) anderumpeduck's ass (amer., om frisyre, slang) anderumpeduck's egg eller duck null (poeng) i cricketfine weather for (young) ducks ( hverdagslig) en regnværsdag, styrtregnhe's got duck's disease ( spøkefullt) han er kortbeint, han er kortvoksthe takes to it like a duck to water det går som en lek for ham, han har det som fisken i vannetlike a dying duck in a thunderstorm fullstendig hjelpeløs, som et hjelpeløst felike water off a duck's back som å skvette vann på gåsamake a duck få null poengplay ducks and drakes kaste smutt (flat stein som spretter på vannflaten)play ducks and drakes with money slå om seg med pengerplay ducks and drakes with something vende opp og ned på noeshe's a sweet old duck hun er en søt gammel damesitting duck lett offer, lett å treffeIIsubst. \/dʌk\/seildukducks flanellsbukserIIIsubst. \/dʌk\/( militærvesen) amfibielandingsfartøy, amfibiekjøretøyIVverb \/dʌk\/1) dykke ned, dukke (seg)2) bøye, bukke, nikke3) ( overført) bøye seg4) ( hverdagslig) trekke seg unna, unngå, stikke av (fra)5) ( kortspill) smyge6) ( boksing) dukkeduck out on trekke seg unna fra, unngå fra, stikke av fraduck under to bøye seg for -
14 flaming
adjective flammende, blussende, lidenskapeligbrann--------bål--------flamme--------fyradj. \/ˈfleɪmɪŋ\/1) flammende, blussende, ildfarget2) ( overført) glødende, lidenskapelig, overstrømmende, flammende3) slående4) (hverdagslig, mildt banneord) fordømt, hersens5) (EDB, i e-postbrev, prategrupper eller på elektronisk oppslagstavle) forklaring: det å uttale seg eller angripe noen i kraftige og frittalende vendinger, drive ordkrig• this piece of writing is not a balanced contribution, this is downright flamingdenne teksten er ikke et balansert bidrag, dette er rett og slett flaming -
15 resilient
elastisk--------spenstigadj. \/rɪˈzɪlɪənt\/1) elastisk, spenstig (også overført)2) som har lett for å komme seg3) ( overført) sterk, seig, robust -
16 white
1. adjective1) (of the colour of the paper on which these words are printed: The bride wore a white dress.) hvit2) (having light-coloured skin, through being of European etc descent: the first white man to explore Africa.) hvit3) (abnormally pale, because of fear, illness etc: He went white with shock.) hvit, blek4) (with milk in it: A white coffee, please.) med melk2. noun1) (the colour of the paper on which these words are printed: White and black are opposites.) hvitt2) (a white-skinned person: racial trouble between blacks and whites.) hvit person3) ((also egg-white) the clear fluid in an egg, surrounding the yolk: This recipe tells you to separate the yolks from the whites.) eggehvite4) ((of an eye) the white part surrounding the pupil and iris: The whites of her eyes are bloodshot.) det hvite (i øyet)•- whiten- whiteness
- whitening
- whitish
- white-collar
- white elephant
- white horse
- white-hot
- white lie
- whitewash 3. verb(to cover with whitewash.) kalke- white wineblankIsubst. \/waɪt\/1) hvitt, hvit farge2) hvithet3) uskyld, renhet4) hvite klær, hvitt (tøy)5) ( om rase) hvit6) hvite7) ( typografi) mellomrom, blankt sted8) hvitvin9) ( slang) heroin, amfetaminin the white (om tre, også overført) ubehandletturn up\/show the whites of one's eyes rulle med øyenewhite of egg eggehviteIIsubst. \/waɪt\/ eller white butterfly( sommerfugl i familien Pieridae) hvitvingelarge white ( sommerfuglarten Pieris brassicae)stor kålsommerfuglsmall white ( sommerfuglarten Artogeia rapae)liten kålsommerfuglIIIadj. \/waɪt\/1) ( om hudfarge) hvit, blek2) hvit• are you wearing a white dress for your wedding?3) ( overført) ren, uskyldig, plettfribe in a white rage være hvit (i ansiktet) av sinnebleed white utsuge, loppe for altmake white ( overført) renvaske, renskestand in a white sheet ( overført) kle seg i sekk og asketurn a whiter shade of pale ( hverdagslig) bli likblekturn white with bli hvit avwhite coffee kaffe med melk\/fløtewhite crow ( hverdagslig) sjeldenhetwhite frost rim(frost)white game ( om jakt) fjellryper (i vinterdrakt)white heat ( også overført) hvitglødwhite hope (noens) store håpwhite lie hvit løgn, nødløgnwhite man hvit mann de hvite (gammeldags, hverdagslig) hederskar, real fyrwhite night søvnløs nattwhite sale ( gammeldags) salg på lintøywhite space (amer., hverdagslig) fritidwhite supremacy ( om rasisme) den hvite rasens overlegenhetwhite trash eller poor white trash (slang, nedsettende) fattige hvite (spesielt i sørlige del av USA)white wedding hvitt bryllup -
17 wink
wiŋk 1. verb1) (to shut and open an eye quickly in friendly greeting, or to show that something is a secret etc: He winks at all the girls who pass; Her father winked at her and said: `Don't tell your mother about the present I bought her.') blunke (til)2) ((of eg lights) to flicker and twinkle.) blinke, blafre, glitre2. noun(an act of winking: `Don't tell anyone I'm here', he said with a wink.) blunkblinking--------plireIsubst. \/wɪnk\/1) blunk(ing)2) ( overført) vink3) øyeblikk, blunk4) glimtforty winks ( hverdagslig) liten lur, høneblundget the wink få et vinkin a wink eller in the wink of an eye på et øyeblikk, på et blunknot sleep a wink eller not get a wink (of sleep) ikke lukke et øye, ikke sove i det hele tatttip somebody the wink ( hverdagslig) tipse noen, gi noen et vinkIIverb \/wɪŋk\/1) blunke (med)2) blinke (til), glimtebefore one can wink før en vet ordet av detwink at somebody blunke til noen, flørte med noenwink at something ( overført) lukke øynene for noe, se gjennom fingrene med noewink back one's tears holde tilbake tårenewink out slokne, gå ut med blafring(amer.) plutselig opphøre, plutselig holde opp
См. также в других словарях:
fyr — I s ( en, ar) II s (oböj. VARD upptåg, spratt, den lilla har mycket fyr för sig … Clue 9 Svensk Ordbok
Odín — Ilustración de 1886 de Odín por Georg von Rosen … Wikipedia Español
Премия Ассоциации норвежских критиков — См. также категорию: Лауреаты премии Ассоциации норвежских критиков Премия Ассоциации норвежских критиков (норв. Kritikerprisen) норвежская премия, ежегодно вручаемая Ассоциацией норвежских критиков за достижения в различных областях… … Википедия
Kenning — A kenning (Old Norse kenning [cʰɛnːiŋg] , Modern Icelandic pronunciation [cʰɛnːiŋk] ) is a circumlocution used instead of an ordinary noun in Old Norse and later Icelandic poetry. For example, Old Norse poets might replace sverð , the regular… … Wikipedia
Norse dwarves — Dvergar or Norse dwarves (Old Norse dvergar , sing. dvergr ) are highly significant entities in Norse mythology, who associate with stones, the underground, deathliness, luck, magic, and technology, especially forging. They are identified with… … Wikipedia
Thor — Pour les articles homonymes, voir Thor (homonymie). Thor Þórr, Þunarr, Þunor, Þonar, Donar, *þunraR … Wikipédia en Français
Один — У этого термина существуют и другие значения, см. Один (значения) … Википедия
Бёльверк — Один, путешественник. Георг фон Розен, 1886 Один въезжает на Слейпнире в Вальхаллу Один обращается к воронам Хугинну и Мунинну … Википедия
Вератюр — Один, путешественник. Георг фон Розен, 1886 Один въезжает на Слейпнире в Вальхаллу Один обращается к воронам Хугинну и Мунинну … Википедия
Вотан — Один, путешественник. Георг фон Розен, 1886 Один въезжает на Слейпнире в Вальхаллу Один обращается к воронам Хугинну и Мунинну … Википедия
Игг — Один, путешественник. Георг фон Розен, 1886 Один въезжает на Слейпнире в Вальхаллу Один обращается к воронам Хугинну и Мунинну … Википедия
